Jeg hadde tenkt..

..å synge en sang om verdiløse menn. Som dere sikkert har skjønt allerede, så er jeg en av dem.

Joachim Nielsen. Han skrev mange fine tekster, og jeg kjenner meg igjen i flere. Ikke alle er like positivt vinkla, dessverre..

Egentlig så vet jeg ikke hvorfor jeg skriver det her. Jeg føler at huet mitt ikke sitter fast, og det lille som faktisk er der det skal være inni den eggeforma klumpen oppå halsen min, det har fått virus. For hjernen min er en bitteliten datamaskin som ikke takler alvorlige forandringer. Det har ikke skjedd noen alvorlige forandringer i livet mitt, i hvert fall ikke noen som jeg kan sette fingeren på, men i huet mitt er alt i et gedigent, svart kaos. Alle tanker blander seg, og jeg føler at jeg ikke får til noen ting. Jeg føler meg som, nettopp, en verdiløs mann. Akkurat som Jokkes sang, der de sitter fast mellom himmelen og helvete, sitter jeg også fast mellom to ting - to ting det er komplett umulig å velge mellom, i det hele tatt plassere. Jeg klarer ikke. Jeg vil lese 'Drageløperen' nå. Jeg vil slippe å tenke, for jeg vet ikke hva jeg skal tenke på.
"Vi er altfor normale, uoriginale, lite globale"