torsdag 29. januar 2009

Venneløse Mone - dag SEKS

Fiksa på facebookprofilen hennes, vi. Hehehehe - dumme Mone som gir oss passordet i hytt og pine..
Så, hvis dere vil være venn med ho på fjesern, må dere nesten søke på Jeg R. Naken.

(Mone, vi gjør det kun fordi vi forguder deg! Åh, du skulle bare visst hva vi tenker på når vi ser deg.. grr...)



"Jeg heter Alexander Oliver Sørlie Gundersen treogethalvt". Søte, lille hyperungen. Eller.. han er hyper hvertfall.

Var hos Mone i stad, så banantrioen tok en liten øvings til UKM. Måtte få til en akkord i løpet av sangen, så Pernille spør om vi ikke kan prøve en oktav i stedet for de sure greiene vi holder på med fra før. Vi klarer dessverre ikke å synge over tre oktaver, så jeg foreslår å prøve med terser i stedet. Mone er kjempemusikalsk, og utbryter; "Ja, enig Hanna, det meste her krasjer da!"

Venneløse Mone - dag 5


Nytt kallenavn på Mone! MåuniPONY. Grr.


onsdag 28. januar 2009

Venneløse Måuni - dag 3-4

Det er en vakker dag i Trysils snødekte landskap, og sparkføret er flott.

Mone, Pernille og jeg sparker oppover mot hytta til familien min, mens vi mimrer om gamle.. hendelser. Vi skriker, ler og løper om kapp oppover. Da Mone og Pernille dramatiserte, veldig voldsomt, helgas hendelser, tar jeg sats og dytter Mone ut i snøkanten. Dette er jo kjempegøy for oss andre, for nå ligger Mone i en (vel)kjent positur. Vi løper hysteriske vekk fra Mone, som sitter igjen alene. Venneløse Mone.

Dagen etter skulle klassa vår på Peppes, men Mone måtte hjemom med tinga sine først. Perla og jeg gadd ikke å være med, så vi begynner å gå oppover før Pernille kommer med en genial idé; "HANNA! Skal vi ikke løpe hjem til Mone og skremme ho før ho kommer hjem? Jajajajaja?" Så det gjør vi. Vi løper og løper og svetter og ler, mens vi innbiller oss at Mone ikke aner hva vi holder på med. Med tunge sekker, bager og vesker dytter vi sparken opp og ned og helt frem - helt til Mones hybel. Sparken gjemmes, og vi låser oss inn.
Vel inne hører vi en dusj som står på, og vi kaster tinga våre inn på Måunis rom. Gjemmer oss under et sebrateppe, og venter. Venter. Venter venter venter. FøRRE Dusjen skrus av, og vi hører tramping på trappen utenfor inngangen. Døra låses opp, og Mone lister seg inn. Vi som trodde at ho ikke hadde noen anelse om at vi var der, hadde sett oss hele veien, og sjekker derfor kottet for ubudne gjester. Ingen der. Deretter hører ho at det er noen på badet, så ho banker på døra, og utbryter; "Jaadajada, jeg veit at døkk er der! Kjempemorsomt! Kom ut!" Hehe. Det var kjempemorsomt..

tirsdag 20. januar 2009

Venneløse Mone - dag 2; Mones venn


I dag hadde vi gym, innebandy. Da trenger vi en sånn vegg som markerer bana, en som er laget av ganske mange deler. Harde, hvite deler av plast.

"Lag 3 og lag 4, nå skal dere spille igjen!" Pernille skulle altså spille. Elegant skulle ho slenge de lange beina sine (som ho selvfølgelig har under full kontroll) over denne veggen for å vise hvor utrolig flink ho er i innebandy. Det fikk ho aldri sjansen til...
kræsj, sa det. Pernille ble innbytter.

(nytt mobbeoffer. Mone og Pernille, I got my eyes on yooooou. Flotte gymantrekk forresten)

mandag 19. januar 2009

Banana banana

Banankostyme 1 er ferdig. Banakostyme 2 er greit nok. Banankostyme 3 er dritstygt, ødelagt og Mone sitt.

Mone har time, så Pernille må overta idiotien hennes så lenge. Og for at dere skal skjønne humoren vår litt bedre, så ser kostymene ut som pikker.
"Åh, Hanna, vi går inn på toalettet og klipper til bananene!"
"Den går jo nedover, så den er jo ikke særlig happy da"

Venneløse Mone - dag 1

Venneløse Mone kommer bort til meg (lite pinlig da), setter seg ned og forteller om at ho vil ha med Pernille på Rena. "Er ingen andre der tror jeg, så hvis du kan, vil du være med?"
- pause -
"Hannaaa, hvordan får man seg venner?"



Norsk: Astrid (en lærerdame her) skriver på tavla alt vi skal gjøre i timen i dag, før ho sier; "Han Kjetil er fraværende". Hihihii.
Såå, vi tenkte å jobbe litt med banankostymet til venneløse Mone. På vei til klasserommet hennes går ho inn i et skap, som vi da låser igjen - før vi løper hysteriske gjennom kantina. Vi finner en fin stor sølvting å gjemme oss bak, før en rasende Mone, som akkurat har kommet ut av skapet, kommer trampende inn i rommet med knyttede never. FNIS!

søndag 18. januar 2009

Mamma og Odd M. sitter i stua, og jeg på rommet mitt med åpen dør. Vært stille kjempelenge.
"HANNAAA, strikker du?" hehehehehee. Flink til sånt, jeg.

Bønder i byen

Klokka var 9 på lørdagsmorran, og Mone og jeg satt på bussen til Åslåu. Når vi kom fram låste vi inn bagene våre på Oslo S., før vi gikk for å møte Thea. Stakkaren ble dratt rundt i alle bruktbutikkene rundt Grünerløkka og diverse saker og ting i Karl Johan, før Mone tok oss med på sushi. Eh, mm.. Falt skikkelig i smak, rå, glatt laks som fester seg i alle kriker og kroker i munnen før den glir saakte ned i halsen. Jammi!
Vi skulle på Stonegards avskjedskonsert klokka 7, så ved 6-tida gikk vi inn på h&m, i den tro at vi hadde good tid. Halv sju fant vi ut at det hadde vi slettes ikke, så vi løp inn på Oslo S, trykka inn den fine koden vi hadde fått tidligere på dagen og fikk beskjed om at nåå kunne vi åpne skapet vårt. Det kunne vi ikke. Der stod knappen og blinka så fint, mens Mone og jeg ble mer og mer stressa. Da fant vi ut at vi måtte finne noen vakter, så jeg løp hysterisk rundt før jeg fant en 7-11. Forklarte dem hva som hadde skjedd og hinta om at jeg hadde litt dårlig tid, for det hadde i hvert fall ikke de! Uansett, de fikk ringt en vekter som hadde eeenda bedre tid og ganske mange omveier å gå, men som heldigvis klarte å åpne skapet. Hele låsemekanismen datt ut, faktisk.
Deretter løp vi for harde livet opp til Sub Scene som vi ikke ante hvor var, for klokka var 7. Plutselig så vi et biittelite skilt inni en inngang hvor det sto "Sub", så svette, andpustne og letta gikk vi inn. Endelig framme ved billettluka fant vi ut at vi hadde fått feil billetter, juhu, så vi måtte kjøpe nye... Ganske deilig å få lagt fra seg tinga i garderoben og komme seg opp i andreetasjen, der vi fant ut at konserten ikke begynte før 8. Hurra.

Under selve konserten hendte det også saker og ting. Vi hadde helt greie plasser, så scena fint og hadde hyggelige folk rundt oss. Først. Såå, under den andre sangen eller noe, kom det tre-fire langhåra, egoistiske og ganske så breiale gutter brøytende gjennom mengden. Første ganga klarte vi å dytte de tilbake, men så prøvde de en gang til - og da klarte de å presse seg gjennom. Alle foran oss ble dytta ut til sidene og most opp på et sånt platå, så noen gikk. Jeg ble stående med ei hyggelig jente som jeg tror var like irritert som meg, spesielt da de langhåra kara bestemte seg for å headbange. Skikkelig headbange. Hver gang de bøyde seg bakover måtte vi gjøre det samme, for jeg hadde ikke såå lyst til å smake på shampooen deres. I tillegg løfta de opp armene (kjempefint, guttesvette og flass, grr) og laga en massiv vegg foran oss. Meen, de fikk ikke lov til å ødelegge konserten for meg, så jeg bar eholdt knyttneven min bak ryggen til en av dem, og hver gang han bøyde seg bakover slo han seg. Oog vips! så var det ordna.

Etter konserten satt vi og venta på ei Kristine, ho skulle bytte billettene våre. De gærne, altså. Vi satte oss ned på en sofa ved siden av ei ganske kul dame (egentlig fordi det var det eneste sofaen da), som så at jeg hadde en Stonegard-plakat. Ho tilbød seg å gå og få den signert, også så Mone at det var Animal Alpha-dama! :D Jeg oppførte meg så klart kjempeteit da jeg fant ut det, men hei, det er ikke hver dag man snakker med ho!

Vi ble henta etterhvert, og kom oss hjem til tanta til Måuni. Så på slutten av Forrest Gump, og jeg fortalte om verdens verste film før vi sovna. Flott timing. Uansett, ved 4-5-tida våkna vi av at Mone frøs no innigampeen, så jeg surra meg rundt ho. Sovna litt, før jeg frøs like mye. Da tok vi på oss ullklær :)
Våkna faktisk enda en gang, av meg. Jeg gren, og sa "Åh, Mone, jeg har så vondt i hjee-heh-hjertet!" Så jadda.

Takk for turen, Moneponekone! :D
(Jo! En ting til; jeg ødela en do til i dag. Jippi. Jeg sverger herved å aldri mer være voldelig ovenfor andres doer.)

fredag 16. januar 2009

Freedom :D

Nå har jeg hatt en fysikkprøve som var mye lettere enn jeg hadde trodd, også har jeg ikke gjort mer. Snakka med Kjetil, og sida vi har fri i to-tre timer før den ene timen norsk vi har i dag, slipper vi :D Vi skulle bare jobbe med leksene våre, så vi sa at deeet kunne vi jo gjøre nå. Nå har blitt brukt til å sende stygge tegninger på msn til Måuni, sååeh. Jeg syns ikke Erasmus Montanus var så voldelig lell. Også er jeg såå glad jeg ikke har tysk! :D

Så. Mone, KOM HIT! Banana banana venter!