Bønder i byen

Klokka var 9 på lørdagsmorran, og Mone og jeg satt på bussen til Åslåu. Når vi kom fram låste vi inn bagene våre på Oslo S., før vi gikk for å møte Thea. Stakkaren ble dratt rundt i alle bruktbutikkene rundt Grünerløkka og diverse saker og ting i Karl Johan, før Mone tok oss med på sushi. Eh, mm.. Falt skikkelig i smak, rå, glatt laks som fester seg i alle kriker og kroker i munnen før den glir saakte ned i halsen. Jammi!
Vi skulle på Stonegards avskjedskonsert klokka 7, så ved 6-tida gikk vi inn på h&m, i den tro at vi hadde good tid. Halv sju fant vi ut at det hadde vi slettes ikke, så vi løp inn på Oslo S, trykka inn den fine koden vi hadde fått tidligere på dagen og fikk beskjed om at nåå kunne vi åpne skapet vårt. Det kunne vi ikke. Der stod knappen og blinka så fint, mens Mone og jeg ble mer og mer stressa. Da fant vi ut at vi måtte finne noen vakter, så jeg løp hysterisk rundt før jeg fant en 7-11. Forklarte dem hva som hadde skjedd og hinta om at jeg hadde litt dårlig tid, for det hadde i hvert fall ikke de! Uansett, de fikk ringt en vekter som hadde eeenda bedre tid og ganske mange omveier å gå, men som heldigvis klarte å åpne skapet. Hele låsemekanismen datt ut, faktisk.
Deretter løp vi for harde livet opp til Sub Scene som vi ikke ante hvor var, for klokka var 7. Plutselig så vi et biittelite skilt inni en inngang hvor det sto "Sub", så svette, andpustne og letta gikk vi inn. Endelig framme ved billettluka fant vi ut at vi hadde fått feil billetter, juhu, så vi måtte kjøpe nye... Ganske deilig å få lagt fra seg tinga i garderoben og komme seg opp i andreetasjen, der vi fant ut at konserten ikke begynte før 8. Hurra.

Under selve konserten hendte det også saker og ting. Vi hadde helt greie plasser, så scena fint og hadde hyggelige folk rundt oss. Først. Såå, under den andre sangen eller noe, kom det tre-fire langhåra, egoistiske og ganske så breiale gutter brøytende gjennom mengden. Første ganga klarte vi å dytte de tilbake, men så prøvde de en gang til - og da klarte de å presse seg gjennom. Alle foran oss ble dytta ut til sidene og most opp på et sånt platå, så noen gikk. Jeg ble stående med ei hyggelig jente som jeg tror var like irritert som meg, spesielt da de langhåra kara bestemte seg for å headbange. Skikkelig headbange. Hver gang de bøyde seg bakover måtte vi gjøre det samme, for jeg hadde ikke såå lyst til å smake på shampooen deres. I tillegg løfta de opp armene (kjempefint, guttesvette og flass, grr) og laga en massiv vegg foran oss. Meen, de fikk ikke lov til å ødelegge konserten for meg, så jeg bar eholdt knyttneven min bak ryggen til en av dem, og hver gang han bøyde seg bakover slo han seg. Oog vips! så var det ordna.

Etter konserten satt vi og venta på ei Kristine, ho skulle bytte billettene våre. De gærne, altså. Vi satte oss ned på en sofa ved siden av ei ganske kul dame (egentlig fordi det var det eneste sofaen da), som så at jeg hadde en Stonegard-plakat. Ho tilbød seg å gå og få den signert, også så Mone at det var Animal Alpha-dama! :D Jeg oppførte meg så klart kjempeteit da jeg fant ut det, men hei, det er ikke hver dag man snakker med ho!

Vi ble henta etterhvert, og kom oss hjem til tanta til Måuni. Så på slutten av Forrest Gump, og jeg fortalte om verdens verste film før vi sovna. Flott timing. Uansett, ved 4-5-tida våkna vi av at Mone frøs no innigampeen, så jeg surra meg rundt ho. Sovna litt, før jeg frøs like mye. Da tok vi på oss ullklær :)
Våkna faktisk enda en gang, av meg. Jeg gren, og sa "Åh, Mone, jeg har så vondt i hjee-heh-hjertet!" Så jadda.

Takk for turen, Moneponekone! :D
(Jo! En ting til; jeg ødela en do til i dag. Jippi. Jeg sverger herved å aldri mer være voldelig ovenfor andres doer.)