fredag 4. juli 2008

Du skal ikkje sova bort sumarnatta

Mine sumarnetter går med til tenking. Det er så lyst ute, så tar tid før jeg sovner.
Den tenkingen jeg foretar meg er noe spesiell, i og med at det er jeg som tenker den. I dag har jeg tenkt på sandkorn.
De er jo alle sammen veldig like, noe som er litt unaturlig i denne verden. Ikke engang snøfnugg er makne, så hvordan kan da sandkorn ligne slik? Min konklusjon er at det ikke finnes noe som heter sand, og at alle sandkorn er romvesener. Det ville jo forklart en hel del;
Alle vet jo at et romvesen kan skifte form, figur og farge slik det vil, og da blir de jo like. Den tingesten de besitter som klarer å gjøre noe så utrolig, er nemlig begrenset - den gjør alle de som vil være Mikke Mus til - nettopp - Mikke Mus, og ikke for eksempel Langbein. Så hvis alle romvesen i hele universet vil være sandkorn, blir de like. Riktignok er noen helt sikkert litt tjukkere enn andre, derfor de forskjellige størrelsen.
Det forklarer også hvorfor satelitter og lignende ikke klarer å se noen levende vesener på andre planeter, som Mars, de er jo forkledd som sandkorn på vår egen, blå planet. Hvis det da ikke er deres hverdagslige klesdrakt, da.