tirsdag 29. april 2008

Lille Pernille Fille

I morgen har jeg engelsktentamen, og bør helst lese til den. Og det gjør jeg - i hvert fall later jeg som! Kaizers surrer og går mens den feite bunken min med ark akkurat er nysortert og ligger pent og uåpnet ved siden av meg. Plutselig fikk jeg en innbitt følelse av at jeg må blogge, så jeg spurte Pernille hva jeg skulle skrive om (selv har ideene mine tatt kvelden..).
Hennes forslag var noe så utrolig nydelig og fabelaktig som; Pernille! Søte lille Perla, med gullhår til alle kanter. Et smil som sprer seg fra øre til øre, og to lyseblå øyne som stråler ut energi og dårlig humor.
Nei, huff, det her ble for kjedelig. Jeg skal fortelle om den virkelige Pernille jeg, den som gjemmer seg bak trollhåret! Hun er nemlig ganske så.. annerledes. Nå skal dere få høre et eventyr om hvordan hun ble slik.

Det var en gang, i et hus langt, langt oppe i skogen det skjedde. Sammen med et esel og den lille geita Idar bodde veslejenta Pernille Fille like ved Bjønnåsen. De tre var stadig ute på nye eventyr, som alle andre småbarn var på den tiden. Lille Fille fikk ikke gå ut på eventyr alene, til det var hun for liten. Beina hennes var ikke lenger enn en favn, og armene sluttet like under hoftene. En dag fant hun ut at Idar var forsvunnet! Hun kastet seg over ryggen på eselet, og red raskt ut i den mørke, skumle skogen.
Hun red langt om lenge, og lengre enn langt, helt til solen forsvant ned bak åsen. Da hørte hun en lyd bak seg..
- Kunne du være så snill og hjelpe en stakkars liten ..

Nå begynte jeg å tenke. Hvor prøver jeg å komme med det her? For å få fram hvor rar Pernille er, må jeg skrive for.. resten av livet. Og jeg har bedre ting å gjøre. Som å øve til engelsktentamen, og bla raskt gjennom rasismeboka Stine Jeppesen kopierte til oss. Raskt. Jeg ble hvertfall kvitt bloggtrangen min!

søndag 27. april 2008

tullete mattetanker kommer ingen vei

Jeg har aldri vært lidenskapelig opptatt av hester. Tross dette, var jeg medlem i Pennyklubben i flere år, og brukte alle de fine hestesløyfene, grimene og bøkene jeg fikk til dokkene mine. Hvorfor var jeg, som totalt uinteressert, medlem ? No idea. Eller jo, en idé har jeg! Død fisk. Kun død fisk følger med strømmen, og det er jo det jeg må ha vært da. Etter denne tanken følger en annen; hva blir en død fisk når den våkner opp igjen? Døde fisk kan jo ikke leve igjen, det har Mythbusters bevist. Sprenger man fisker, lar de seg ikke reparere igjen.
Tilbake til min så meget fornuftige tankegang; jeg er ikke død, og heller ikke levende. Altså, ikke her og ikke der. Og da må jeg jo være et annet sted?

torsdag 17. april 2008

I dag er jeg hjemme fra skola. Det er ganske kjedelig! Jeg har jo egentlig veldig mye jeg burde få gjort, men det har jeg ikke tid til. Tv er så mye mer interessant. Jeg har norsk heldags på onsdag, så egentlig burde jeg nilese til det, men DØH så kjedelig det er! Egentlig er det ganske kjedelig alt annet jeg be(for)driver tida mi med nå, kvakkpakket og paramore, datanerding og mat. Og kake. Jeg som skulle bli så sunn! Jeg har ikke noe vettugt å skrive her forresten, jeg bare gjør det. Tenk å være like liten som en negl? Det har onkel Skrue og Ole, Dole og Doffen blitt nå. De flyr på en fjær! Skulle ønske jeg kunne det!:)
Også er jeg litt irritert. Jeg får jo aaldri pakka mi fra threadless! Dritt. Jeg vil ha!

tirsdag 8. april 2008

Kommabruk. Orddelingsfeil. Rettskriving generelt. På tide å innrømme det - jeg hater det.

Vi bor i Norge. Et av verdens rikeste land. Vi får gratis skole, folk jobber for å prøve å lære oss nettopp dette; gidder vi lære det? På barneskolen kanskje. Da alle har lyst til å bli lærerens lille yndling, men ikke alle klarer det. Jeg tror at lærerne har litt av skylda også, favorisere på den måten der (ikke misforstå, jeg har ikke opplevd noe traumatisk i barndommen, som får meg til å skrive det her). Noen lærere gir mildt sagt drittkarakterer til de som kanskje ikke sitter og gjør lekser 500 timer daglig, mens de som smisker og later som, får det slik som de vil. Bra. De som faktisk er glupe gidder jeg ikke engang å nevne, de er sjeldne nå til dags.
Som sagt - gratis skole. Kanskje det hadde vært en idé å utnytte dette mens vi enda nyter godt av det? Alt koster penger når vi blir eldre. Til og med tannlegen! Vi må BETALE for å la en mann stikke fingra sine ned i kjeften vår, fingre som vi ikke aner hvor har vært . . . Hvor mye tror du to hansker av plast isolerer av alle bakteriene som kryper oppover armen hans? Jeg hater tannlegen. Nei, jeg misliker dem sterkt. Hate er et stygt ord.Og jeg vil ikke betale for noe jeg hater. Hater du skolen, er det kanskje en idé å fullføre utdannelsen din mens det enda er gratis? Så du slipper å måtte studere senere, betale for noe du hater. Jeg syns i hvert fall at det er logisk. Hvis du da går ut av denne gratisskolen med gode karakterer, blir det også lettere for deg å få en jobb senere. Altså - rettskriving hjelper deg. Det blir lettere for både deg og meg, så jeg slipper å tilfeldigvis slå av deg nesa og få en forstuet hånd. Og bare for å nevne det, dere klarer kj-lyden og. Det er ikke så vanskelig, bare prøv! Eller låt som en dass. Smak og behag...

Og det jeg synes er verst, det er orddelingsfeil. Det å se 'kjøtt kaker på tilbud', det er mye som kan misforstås! Ta for eksempel vårt alles kjære eksempel: 'lamme lår'. Hvem søren er det som vil kjøpe seg det? Jeg liker mine slik de er jeg - et liv i rullestol er sikkert fint, men jeg kjøper meg søren ikke lamme lår frivillig. Kjøpe seg to ekstra bein på dagligvarebutikken? Ok, jeg for min del synes lammelår høres bedre ut. Påskemiddag. Påsken, da man går på ski og bruker, nettopp, beina mye. Nå hadde ikke lamme lår vært ideelt, eller hva? Tenkte meg det.