søndag 27. april 2008

tullete mattetanker kommer ingen vei

Jeg har aldri vært lidenskapelig opptatt av hester. Tross dette, var jeg medlem i Pennyklubben i flere år, og brukte alle de fine hestesløyfene, grimene og bøkene jeg fikk til dokkene mine. Hvorfor var jeg, som totalt uinteressert, medlem ? No idea. Eller jo, en idé har jeg! Død fisk. Kun død fisk følger med strømmen, og det er jo det jeg må ha vært da. Etter denne tanken følger en annen; hva blir en død fisk når den våkner opp igjen? Døde fisk kan jo ikke leve igjen, det har Mythbusters bevist. Sprenger man fisker, lar de seg ikke reparere igjen.
Tilbake til min så meget fornuftige tankegang; jeg er ikke død, og heller ikke levende. Altså, ikke her og ikke der. Og da må jeg jo være et annet sted?

0 spyttkjertler: