Kake

Jaja mensen, her var det liv mor! Eller va Gina?


Humor? Eller det motsatte. Jeg syns humor.

Feberfantasier

Jeg sovna når jeg kom hjem fra skola i dag, for jeg var ikke frisk. Jeg hadde da en .. tåpelig, men samtidig skummel drøm.
Det plager meg at jeg ikke husker alle detaljene, men det var veldig spennende! Jeg er fremdeles litt i ørska, så er ikke sikkert at jeg klarer å gjenfortelle det her ordentlig.

Uansett, jeg var på en måte inni et slags hus, og der var det en skummel mann (egentlig flere, men det var 'lederen'). Ane var der også, og en til som aldri viste meg sitt sanne ansikt (bokstavelig talt).

Det huset så innvendig ut som en offentlig do, med mange båser. Det var ikke dører der, så det ble på en måte bare masse skillevegger langs begge sider av veggene.

Ane og jeg hadde fanga en liten søt kylling og en veldig mjuk kyllingmor som vi hadde i framlomma på sekken min. Vi hadde også fanga en søt liten kosegris, men han hadde løpt sin vei. Jeg aner virkelig ikke hvorfor vi var der i det hele tatt, men vi fikk vite at lederen jeg nevnte hadde planer om å bygge hotell der - så han måtte drepe kyllingene, grisen, Ane, personen og meg. Det hadde ikke vi planer om.
Derfor fant vi noen klær vi kunne ta på oss, og Ane fant en nydelig glitresmoking som jeg også fikk deler av. Blant annet hanskene - noe Ane syntes var tåpelig at jeg ikke gadd å bruke (men hallo, hva søren skal jeg med hansker i en slik situasjon?).
Deretter la vi oss (hovedsaklig kun Ane og jeg, sistemann hadde forduftet) i en av disse 'båsene'. Sekken lå foran meg, og framlomma rørte på seg. Den ene kyllingen, den største, hadde klart å komme seg ut! Krisekrise - men smarte som vi er klemte vi den mellom beina våre. Der hadde den det sikkert fint, men det kilte, for bakpå låra er det stedet jeg er mest kilen. . .
Da kom vi på kosegrisen! Hvor var det blitt av det lille, svarte krapylet? Jeg reiste meg, og Ane brød jeg meg tydeligvis ikke om, for jeg aner ikke hva ho bedrev tida med. Hvertfall, grisen kom til rette igjen, og vi kledde på oss disse vakre antrekkene. Jeg følte meg harry husker jeg. Da de slemme mannfolka kom mot oss, klarte vi å slå dem (jeg aner VIRKELIG ikke hvordan!) og kom oss ut. Og da begynte en ny drøm.

Jeg var på skola med Ane (igjen), og en fyr som heter Torstein, og Cecilie. Vi skulle ha prøve med alles kjære Kai Akkart Hanssen. Dessverre hadde det seg slik at Kai var Store-Ulv, og hadde planer om å koke oss. Det var prøva vår, noe vi helst ville slippe. Derfor kom vi med mange gode, syntes vi selv, forslag om andre ting vi heller kunne gjøre. "Kanskje vi kan prøve det en annen gang" smilte han. Vi smilte ikke. Hvorfor skulle vi smile? Vi skulle snart bli kokt og spist, og kom aldri til å få den nye sjansen han babla om.
De to kyllingene og grisen fra forrige drøm var fortsatt med meg i tankene husker jeg. Men jeg husker ikke hvorfor.
Egentlig så tror jeg ikke det var så mye mer spennende i drømmen min etter det her - men søren a! Drømme at læreren ens er selveste Store-Ulv, det er sært nok i seg sjøl. Hah.

Drømmeland?

Jeg drømte rart i natt. Jeg husker ikke alt, så vet ikke om jeg klarer å forklare det kjempemegabra. Dvs forståelig.

Uansett. Først var jeg på hytta, også skjedde det noe halvveis skummelt som jeg ikke husker, så vi gikk ut. Tok en snartur innom utedoen, og kom til slutt inn på to hus jeg aldri har sett før oppi ødemarka der - og jammen var ikke både Anton og Spot i hvert sitt hus (det er to av hundene vi ahr hatt). Det viste seg at Spot, som i virkeligheten døde sist, nå var død, og jeg hørte bare tassinga av labbene hans på gulvet. Det var trist, døra inn til huset var låst, og jeg kunne se de lyseblå øynene hans se så trist på meg. Jeg ble lei meg.
Men jeg kunne derimot gå inn til Anton, som har vært død i flere år, og jeg valgte å si hei til han med et herlig tungekyss!...jeg husker at jeg syntes det smakte hundedritt, rett og slett, og da begynte jeg og tenke hvordan han vaska seg.

Plutselig var jeg borte vekk fra Bittermarka og hyttene, og Ane dukka opp i stedet. Vi var på øvelse, og jeg fortalte om hendelsen på hytta. Deretter tok vi oss en tur opp til månen for å sove der! Vi tenkte ikke over at det var så spesielt, ikke før vi kom ned igjen og kunne skryte til alle at vi hadde vært på måånen. Det er det ikke alle som kan skryte av, det, tenk!