Feberfantasier

Jeg sovna når jeg kom hjem fra skola i dag, for jeg var ikke frisk. Jeg hadde da en .. tåpelig, men samtidig skummel drøm.
Det plager meg at jeg ikke husker alle detaljene, men det var veldig spennende! Jeg er fremdeles litt i ørska, så er ikke sikkert at jeg klarer å gjenfortelle det her ordentlig.

Uansett, jeg var på en måte inni et slags hus, og der var det en skummel mann (egentlig flere, men det var 'lederen'). Ane var der også, og en til som aldri viste meg sitt sanne ansikt (bokstavelig talt).

Det huset så innvendig ut som en offentlig do, med mange båser. Det var ikke dører der, så det ble på en måte bare masse skillevegger langs begge sider av veggene.

Ane og jeg hadde fanga en liten søt kylling og en veldig mjuk kyllingmor som vi hadde i framlomma på sekken min. Vi hadde også fanga en søt liten kosegris, men han hadde løpt sin vei. Jeg aner virkelig ikke hvorfor vi var der i det hele tatt, men vi fikk vite at lederen jeg nevnte hadde planer om å bygge hotell der - så han måtte drepe kyllingene, grisen, Ane, personen og meg. Det hadde ikke vi planer om.
Derfor fant vi noen klær vi kunne ta på oss, og Ane fant en nydelig glitresmoking som jeg også fikk deler av. Blant annet hanskene - noe Ane syntes var tåpelig at jeg ikke gadd å bruke (men hallo, hva søren skal jeg med hansker i en slik situasjon?).
Deretter la vi oss (hovedsaklig kun Ane og jeg, sistemann hadde forduftet) i en av disse 'båsene'. Sekken lå foran meg, og framlomma rørte på seg. Den ene kyllingen, den største, hadde klart å komme seg ut! Krisekrise - men smarte som vi er klemte vi den mellom beina våre. Der hadde den det sikkert fint, men det kilte, for bakpå låra er det stedet jeg er mest kilen. . .
Da kom vi på kosegrisen! Hvor var det blitt av det lille, svarte krapylet? Jeg reiste meg, og Ane brød jeg meg tydeligvis ikke om, for jeg aner ikke hva ho bedrev tida med. Hvertfall, grisen kom til rette igjen, og vi kledde på oss disse vakre antrekkene. Jeg følte meg harry husker jeg. Da de slemme mannfolka kom mot oss, klarte vi å slå dem (jeg aner VIRKELIG ikke hvordan!) og kom oss ut. Og da begynte en ny drøm.

Jeg var på skola med Ane (igjen), og en fyr som heter Torstein, og Cecilie. Vi skulle ha prøve med alles kjære Kai Akkart Hanssen. Dessverre hadde det seg slik at Kai var Store-Ulv, og hadde planer om å koke oss. Det var prøva vår, noe vi helst ville slippe. Derfor kom vi med mange gode, syntes vi selv, forslag om andre ting vi heller kunne gjøre. "Kanskje vi kan prøve det en annen gang" smilte han. Vi smilte ikke. Hvorfor skulle vi smile? Vi skulle snart bli kokt og spist, og kom aldri til å få den nye sjansen han babla om.
De to kyllingene og grisen fra forrige drøm var fortsatt med meg i tankene husker jeg. Men jeg husker ikke hvorfor.
Egentlig så tror jeg ikke det var så mye mer spennende i drømmen min etter det her - men søren a! Drømme at læreren ens er selveste Store-Ulv, det er sært nok i seg sjøl. Hah.