onsdag 11. februar 2009

Zeh aktivitetsdag

Klokka er 7. Jeg våkner av verdens mest irriterende alarm - en høy, skjærende Sony Ericssonlåt. Jeg slumrer litt før jeg kommer på at jeg har kjempemye jeg må gjøre før jeg drar meg til skola, i dag var det nemlig aktivitetsdag! Jeg skulle på skitur, og hadde ikke planlagt en skit. Lur som jeg er.. Det eneste jeg visste var at det var kaldt i går, og at jeg skulle ha på meg 50-tallets skiklær. Fikk dratt meg ned på kjøkkenet etter hvert, da iført to fine, tjukke ullstilongs og fletter, før jeg tok en rask kikk på gradestokken. -27,5 . Hurray!

Etter hvert kom jeg meg da opp på skola (mamma kjørte meg 5 minutter etter at jeg lovte å møte de andre). Vi ble registrert, og fikk vite at det var minst like kaldt på fjellet som på skola, så hvis vi kunne skaffe skjuss hadde det vært lurt å gå ved Håvi. Vi skaffa skjuss, og møtte Trond (søte lærern som sier så mye rart) og Gerd Elgshøen på golfbana. De sa at det var altfor kaldt til å gå på ski, så "Vi skriver ikke fravær, men hvorfor tar dere ikke bare fri?"
Ja - hvorfor ikke?
Vi dro hjem til meg, så på Lady og Landstrykeren, spiste Kvikk lunsj, drakk kakao og lo. Lo en god del.. Fant nemlig ut at det å synge ustemt (ikke med vilje, though) til et ustemt piano var kjempegøy. Det var også gøy å danse ballett til det samme pianoet, eller å lage ekle, grisete grimaser til filmkameraet (PERNILLE). Gøy var det, uansett. Halv ett fant vi ut at vi burde få rompa i gir, for Mone hadde nemlig skole kvart på... 3,5 kilometer i 20 minus med klassiske norske skiantrekk burde gå fort, men da har man vel ikke tatt i betrakting at det var VI som skulle gå 3,5 kilometer i 20 minus. Klærne var vel et pluss, ville komme fort gjennom bygda. Knis..
Vel, en aktiv aktivitetsdag var det da. Ble rent svett (les: våt i fjeset, fordi Pernille trodde det var der munnen min befant seg da ho skulle slukke tørsten min).

0 spyttkjertler: