Du skal ikkje sova bort sumarnatta

Mine sumarnetter går med til tenking. Det er så lyst ute, så tar tid før jeg sovner.
Den tenkingen jeg foretar meg er noe spesiell, i og med at det er jeg som tenker den. I dag har jeg tenkt på sandkorn.
De er jo alle sammen veldig like, noe som er litt unaturlig i denne verden. Ikke engang snøfnugg er makne, så hvordan kan da sandkorn ligne slik? Min konklusjon er at det ikke finnes noe som heter sand, og at alle sandkorn er romvesener. Det ville jo forklart en hel del;
Alle vet jo at et romvesen kan skifte form, figur og farge slik det vil, og da blir de jo like. Den tingesten de besitter som klarer å gjøre noe så utrolig, er nemlig begrenset - den gjør alle de som vil være Mikke Mus til - nettopp - Mikke Mus, og ikke for eksempel Langbein. Så hvis alle romvesen i hele universet vil være sandkorn, blir de like. Riktignok er noen helt sikkert litt tjukkere enn andre, derfor de forskjellige størrelsen.
Det forklarer også hvorfor satelitter og lignende ikke klarer å se noen levende vesener på andre planeter, som Mars, de er jo forkledd som sandkorn på vår egen, blå planet. Hvis det da ikke er deres hverdagslige klesdrakt, da.

Lille Pernille Fille

I morgen har jeg engelsktentamen, og bør helst lese til den. Og det gjør jeg - i hvert fall later jeg som! Kaizers surrer og går mens den feite bunken min med ark akkurat er nysortert og ligger pent og uåpnet ved siden av meg. Plutselig fikk jeg en innbitt følelse av at jeg må blogge, så jeg spurte Pernille hva jeg skulle skrive om (selv har ideene mine tatt kvelden..).
Hennes forslag var noe så utrolig nydelig og fabelaktig som; Pernille! Søte lille Perla, med gullhår til alle kanter. Et smil som sprer seg fra øre til øre, og to lyseblå øyne som stråler ut energi og dårlig humor.
Nei, huff, det her ble for kjedelig. Jeg skal fortelle om den virkelige Pernille jeg, den som gjemmer seg bak trollhåret! Hun er nemlig ganske så.. annerledes. Nå skal dere få høre et eventyr om hvordan hun ble slik.

Det var en gang, i et hus langt, langt oppe i skogen det skjedde. Sammen med et esel og den lille geita Idar bodde veslejenta Pernille Fille like ved Bjønnåsen. De tre var stadig ute på nye eventyr, som alle andre småbarn var på den tiden. Lille Fille fikk ikke gå ut på eventyr alene, til det var hun for liten. Beina hennes var ikke lenger enn en favn, og armene sluttet like under hoftene. En dag fant hun ut at Idar var forsvunnet! Hun kastet seg over ryggen på eselet, og red raskt ut i den mørke, skumle skogen.
Hun red langt om lenge, og lengre enn langt, helt til solen forsvant ned bak åsen. Da hørte hun en lyd bak seg..
- Kunne du være så snill og hjelpe en stakkars liten ..

Nå begynte jeg å tenke. Hvor prøver jeg å komme med det her? For å få fram hvor rar Pernille er, må jeg skrive for.. resten av livet. Og jeg har bedre ting å gjøre. Som å øve til engelsktentamen, og bla raskt gjennom rasismeboka Stine Jeppesen kopierte til oss. Raskt. Jeg ble hvertfall kvitt bloggtrangen min!

tullete mattetanker kommer ingen vei

Jeg har aldri vært lidenskapelig opptatt av hester. Tross dette, var jeg medlem i Pennyklubben i flere år, og brukte alle de fine hestesløyfene, grimene og bøkene jeg fikk til dokkene mine. Hvorfor var jeg, som totalt uinteressert, medlem ? No idea. Eller jo, en idé har jeg! Død fisk. Kun død fisk følger med strømmen, og det er jo det jeg må ha vært da. Etter denne tanken følger en annen; hva blir en død fisk når den våkner opp igjen? Døde fisk kan jo ikke leve igjen, det har Mythbusters bevist. Sprenger man fisker, lar de seg ikke reparere igjen.
Tilbake til min så meget fornuftige tankegang; jeg er ikke død, og heller ikke levende. Altså, ikke her og ikke der. Og da må jeg jo være et annet sted?

I dag er jeg hjemme fra skola. Det er ganske kjedelig! Jeg har jo egentlig veldig mye jeg burde få gjort, men det har jeg ikke tid til. Tv er så mye mer interessant. Jeg har norsk heldags på onsdag, så egentlig burde jeg nilese til det, men DØH så kjedelig det er! Egentlig er det ganske kjedelig alt annet jeg be(for)driver tida mi med nå, kvakkpakket og paramore, datanerding og mat. Og kake. Jeg som skulle bli så sunn! Jeg har ikke noe vettugt å skrive her forresten, jeg bare gjør det. Tenk å være like liten som en negl? Det har onkel Skrue og Ole, Dole og Doffen blitt nå. De flyr på en fjær! Skulle ønske jeg kunne det!:)
Også er jeg litt irritert. Jeg får jo aaldri pakka mi fra threadless! Dritt. Jeg vil ha!

Kommabruk. Orddelingsfeil. Rettskriving generelt. På tide å innrømme det - jeg hater det.

Vi bor i Norge. Et av verdens rikeste land. Vi får gratis skole, folk jobber for å prøve å lære oss nettopp dette; gidder vi lære det? På barneskolen kanskje. Da alle har lyst til å bli lærerens lille yndling, men ikke alle klarer det. Jeg tror at lærerne har litt av skylda også, favorisere på den måten der (ikke misforstå, jeg har ikke opplevd noe traumatisk i barndommen, som får meg til å skrive det her). Noen lærere gir mildt sagt drittkarakterer til de som kanskje ikke sitter og gjør lekser 500 timer daglig, mens de som smisker og later som, får det slik som de vil. Bra. De som faktisk er glupe gidder jeg ikke engang å nevne, de er sjeldne nå til dags.
Som sagt - gratis skole. Kanskje det hadde vært en idé å utnytte dette mens vi enda nyter godt av det? Alt koster penger når vi blir eldre. Til og med tannlegen! Vi må BETALE for å la en mann stikke fingra sine ned i kjeften vår, fingre som vi ikke aner hvor har vært . . . Hvor mye tror du to hansker av plast isolerer av alle bakteriene som kryper oppover armen hans? Jeg hater tannlegen. Nei, jeg misliker dem sterkt. Hate er et stygt ord.Og jeg vil ikke betale for noe jeg hater. Hater du skolen, er det kanskje en idé å fullføre utdannelsen din mens det enda er gratis? Så du slipper å måtte studere senere, betale for noe du hater. Jeg syns i hvert fall at det er logisk. Hvis du da går ut av denne gratisskolen med gode karakterer, blir det også lettere for deg å få en jobb senere. Altså - rettskriving hjelper deg. Det blir lettere for både deg og meg, så jeg slipper å tilfeldigvis slå av deg nesa og få en forstuet hånd. Og bare for å nevne det, dere klarer kj-lyden og. Det er ikke så vanskelig, bare prøv! Eller låt som en dass. Smak og behag...

Og det jeg synes er verst, det er orddelingsfeil. Det å se 'kjøtt kaker på tilbud', det er mye som kan misforstås! Ta for eksempel vårt alles kjære eksempel: 'lamme lår'. Hvem søren er det som vil kjøpe seg det? Jeg liker mine slik de er jeg - et liv i rullestol er sikkert fint, men jeg kjøper meg søren ikke lamme lår frivillig. Kjøpe seg to ekstra bein på dagligvarebutikken? Ok, jeg for min del synes lammelår høres bedre ut. Påskemiddag. Påsken, da man går på ski og bruker, nettopp, beina mye. Nå hadde ikke lamme lår vært ideelt, eller hva? Tenkte meg det.

ELISE VAR IMPONERT!:D .. utrolig nok

Nå er vi på skola, så sure som vi er!
Ida, Ane, Peeerla, de ikke blide er.
Ida bare klager, hennes matte gå'kke grett,
Ane liker ikke at nettet er så tregt.
Pernille fører inn sin matte, sier ingenting,
men innerst inne vet vi alle at hennes hjerne sier frekke ting.

Det e'kke lett å leve nå som skolen har begynt,
og Lageraaen sine brødskiver har spist og er forsynt.
Ane har nu bestemt at utringning er in,
spesielt i Kjetils timer, hans øyne trenger medisin.

Mens latter og sang er en viktig del av hverdagen vår,
sitter vi alene og pleier våre sår.
Elise kommer sprettende, hilser og smiler bredt,
vi andre sitter og breier oss på vårt påskefett.

Logiske konklusjoner. Se sel(v)!

Jeg sitter her og ser på Tjorven, jeg. Historien om lille, lubne Tjorven som endelig har fått seg en sel! Den får ikke ligge i senga hennes, forteller mora hennes... Da begynner man å lure: Sover egentlig seler? Hva går en sels liv ut på? Spise, spise og.. sove? Alt må jo sove, men hvor sover en sel?!
Jeg har som sagt nylig fått bekreftet at den ikke sover i senger, og heller ikke på rom. Den sover helt sikkert ikke på kjøkkenet, i og med at noen kan ta den for en selpølse. Kanskje den dupper av foran tv'en? Eller i badekaret? Jeg har nemlig hørt noen rykter om at seler liker seg best i vann. Ja, når den kommer til Tjorven, må den nok legge seg i selen for å sove godt, den selen! PLING! Etter det hylende morsomme ordspillet jeg akkurat kom opp med, slo det meg! En sel sover selvfølgelig i bukser! Buksene til Tjorven vil ikke lenger få ligge i fred.. her kommer nemlig bukseselen!

Rare underbevisstheten.

For noen dager siden hadde jeg et mareritt; jeg måtte tisse. Dermed gikk jeg på den første og beste utedoen jeg fant - men det viste seg etterhvert at den var nedlagt! Det var nemlig umulig å tisse på den, siden den kjørte rundt midt på veien, og jeg ville jo ikke at noen skulle se meg tisse. Heldigvis tenkte jeg, da det kom en mann og en dame og sperra utgangen. Mannen viste seg å være en vaktmester i nabohuset, og han skjøv en tjukkas mot åpningen på utedoen. Jeg var redd for å bli innesperra, men akkurat da så den dama meg, og spurte hva jeg gjorde i en nedlagt utedo! Jeg svarte at jeg måtte tisse, og om jeg ikke kunne låne doen i huset deres. De svarte ikke, men vaktmesteren viste meg vei inn, ja, helt inn. Faktisk så stoppa han ikke før han var inne på doen, og da stakk han hånda si ned i buksa og jeg kunne høre det klirre. Jeg visste da at han var utstyrt med klirrende saker nedi underbuksa. Da han tok opp igjen hånda, hadde han plukket løken, og fått løsnet på en av de myntene som kjønnsorganet hans var laget av. Denne smurte han inn med hydrokortison, og rakte mot meg. Jeg skjønte at han ville at jeg skulle suge på ti-kroningen (dette var altså indirekte en voldtekt), men jeg hadde da virkelig ikke lyst til det, så jeg løp mot utgangen. Der møtte jeg på dama, som ikke ville la meg gå, og jeg spurte om det ikke var noe jeg kunne gjøre for å få slippe. Joda, selvfølgelig! Kunne jeg lage ripssaft? Heldigvis for meg hadde jo jeg vært med både min mormor og mor på det her, og jeg kunne gjerne hjelpe. Nå husker jeg ikke hva som skjedde, men jeg ble redd og spurta ut av huset. Jeg løp faktisk helt hjem, med dama i hælene. Jeg løp gjennom sommer og vinter, bare sånn at jeg kunne skjule meg i snøfonna utenfor huset mitt når jeg endelig var hjemme igjen.
Men mens jeg drømte den slutten her, skjønte jeg at det var ganske ulogisk at jeg, raske spreke meg, kunne løpe gjennom hele bygda uten å i det hele tatt bli andpusten! Så jeg drømte en ny slutt, hvor jeg gjemte meg midt i bygda. Det var faktisk skummelt.

Jeg hadde tenkt..

..å synge en sang om verdiløse menn. Som dere sikkert har skjønt allerede, så er jeg en av dem.

Joachim Nielsen. Han skrev mange fine tekster, og jeg kjenner meg igjen i flere. Ikke alle er like positivt vinkla, dessverre..

Egentlig så vet jeg ikke hvorfor jeg skriver det her. Jeg føler at huet mitt ikke sitter fast, og det lille som faktisk er der det skal være inni den eggeforma klumpen oppå halsen min, det har fått virus. For hjernen min er en bitteliten datamaskin som ikke takler alvorlige forandringer. Det har ikke skjedd noen alvorlige forandringer i livet mitt, i hvert fall ikke noen som jeg kan sette fingeren på, men i huet mitt er alt i et gedigent, svart kaos. Alle tanker blander seg, og jeg føler at jeg ikke får til noen ting. Jeg føler meg som, nettopp, en verdiløs mann. Akkurat som Jokkes sang, der de sitter fast mellom himmelen og helvete, sitter jeg også fast mellom to ting - to ting det er komplett umulig å velge mellom, i det hele tatt plassere. Jeg klarer ikke. Jeg vil lese 'Drageløperen' nå. Jeg vil slippe å tenke, for jeg vet ikke hva jeg skal tenke på.
"Vi er altfor normale, uoriginale, lite globale"

Kake

Jaja mensen, her var det liv mor! Eller va Gina?


Humor? Eller det motsatte. Jeg syns humor.

Feberfantasier

Jeg sovna når jeg kom hjem fra skola i dag, for jeg var ikke frisk. Jeg hadde da en .. tåpelig, men samtidig skummel drøm.
Det plager meg at jeg ikke husker alle detaljene, men det var veldig spennende! Jeg er fremdeles litt i ørska, så er ikke sikkert at jeg klarer å gjenfortelle det her ordentlig.

Uansett, jeg var på en måte inni et slags hus, og der var det en skummel mann (egentlig flere, men det var 'lederen'). Ane var der også, og en til som aldri viste meg sitt sanne ansikt (bokstavelig talt).

Det huset så innvendig ut som en offentlig do, med mange båser. Det var ikke dører der, så det ble på en måte bare masse skillevegger langs begge sider av veggene.

Ane og jeg hadde fanga en liten søt kylling og en veldig mjuk kyllingmor som vi hadde i framlomma på sekken min. Vi hadde også fanga en søt liten kosegris, men han hadde løpt sin vei. Jeg aner virkelig ikke hvorfor vi var der i det hele tatt, men vi fikk vite at lederen jeg nevnte hadde planer om å bygge hotell der - så han måtte drepe kyllingene, grisen, Ane, personen og meg. Det hadde ikke vi planer om.
Derfor fant vi noen klær vi kunne ta på oss, og Ane fant en nydelig glitresmoking som jeg også fikk deler av. Blant annet hanskene - noe Ane syntes var tåpelig at jeg ikke gadd å bruke (men hallo, hva søren skal jeg med hansker i en slik situasjon?).
Deretter la vi oss (hovedsaklig kun Ane og jeg, sistemann hadde forduftet) i en av disse 'båsene'. Sekken lå foran meg, og framlomma rørte på seg. Den ene kyllingen, den største, hadde klart å komme seg ut! Krisekrise - men smarte som vi er klemte vi den mellom beina våre. Der hadde den det sikkert fint, men det kilte, for bakpå låra er det stedet jeg er mest kilen. . .
Da kom vi på kosegrisen! Hvor var det blitt av det lille, svarte krapylet? Jeg reiste meg, og Ane brød jeg meg tydeligvis ikke om, for jeg aner ikke hva ho bedrev tida med. Hvertfall, grisen kom til rette igjen, og vi kledde på oss disse vakre antrekkene. Jeg følte meg harry husker jeg. Da de slemme mannfolka kom mot oss, klarte vi å slå dem (jeg aner VIRKELIG ikke hvordan!) og kom oss ut. Og da begynte en ny drøm.

Jeg var på skola med Ane (igjen), og en fyr som heter Torstein, og Cecilie. Vi skulle ha prøve med alles kjære Kai Akkart Hanssen. Dessverre hadde det seg slik at Kai var Store-Ulv, og hadde planer om å koke oss. Det var prøva vår, noe vi helst ville slippe. Derfor kom vi med mange gode, syntes vi selv, forslag om andre ting vi heller kunne gjøre. "Kanskje vi kan prøve det en annen gang" smilte han. Vi smilte ikke. Hvorfor skulle vi smile? Vi skulle snart bli kokt og spist, og kom aldri til å få den nye sjansen han babla om.
De to kyllingene og grisen fra forrige drøm var fortsatt med meg i tankene husker jeg. Men jeg husker ikke hvorfor.
Egentlig så tror jeg ikke det var så mye mer spennende i drømmen min etter det her - men søren a! Drømme at læreren ens er selveste Store-Ulv, det er sært nok i seg sjøl. Hah.

Drømmeland?

Jeg drømte rart i natt. Jeg husker ikke alt, så vet ikke om jeg klarer å forklare det kjempemegabra. Dvs forståelig.

Uansett. Først var jeg på hytta, også skjedde det noe halvveis skummelt som jeg ikke husker, så vi gikk ut. Tok en snartur innom utedoen, og kom til slutt inn på to hus jeg aldri har sett før oppi ødemarka der - og jammen var ikke både Anton og Spot i hvert sitt hus (det er to av hundene vi ahr hatt). Det viste seg at Spot, som i virkeligheten døde sist, nå var død, og jeg hørte bare tassinga av labbene hans på gulvet. Det var trist, døra inn til huset var låst, og jeg kunne se de lyseblå øynene hans se så trist på meg. Jeg ble lei meg.
Men jeg kunne derimot gå inn til Anton, som har vært død i flere år, og jeg valgte å si hei til han med et herlig tungekyss!...jeg husker at jeg syntes det smakte hundedritt, rett og slett, og da begynte jeg og tenke hvordan han vaska seg.

Plutselig var jeg borte vekk fra Bittermarka og hyttene, og Ane dukka opp i stedet. Vi var på øvelse, og jeg fortalte om hendelsen på hytta. Deretter tok vi oss en tur opp til månen for å sove der! Vi tenkte ikke over at det var så spesielt, ikke før vi kom ned igjen og kunne skryte til alle at vi hadde vært på måånen. Det er det ikke alle som kan skryte av, det, tenk!

Jeg har funnet ut at jeg liker masse ting!
Jeg liker Jens Bjørneboe
Jeg liker Arnulf Øverlands dikt "Du må ikke sove"
Jeg mer enn liker sjokolade
Jeg liker ikke å skrive jeg liker ditt og datt. BLASJ! Den var negativ den.

Meen ja - jeg liker så mye og det gjør meg glad :D så nå er jeg glad. For en stakket stund. For snart må jeg sove, og da har jeg snart matteprøve, men etter matteprøva blir jeg glad igjen, for da har jeg fri, også skal jeg selge julehefter som er litt koselig, oogså er det julegateåpning og jeg skal kle meg ut som nisse og spille i nisseorkesteret og det her ble en lang setning, men jeg er i godt humør!

Godjul
Godjulgodjuul. God er dog baklengs. Og jul er luj.
SAKKAFAM, LUJ DOG!
..moha, klarer du å lese den duu?

Ja, da hadde jeg skaffet meg blogg også. Ikke det at jeg forstår hva jeg skal bruke den til eller hvordan jeg skal gjøre det, men vi får prøve! Jeg har ikke så veldig meningsfulle tanker jeg har tenkt å dele med omverdenen her - så hvis dere har interesse av å lese blir jeg glad.
Jeg lagde egentlig den sida her i stad, men så gadd jeg ikke mer, og lukka dataen. Nå husker jeg ikke hva jeg drev med, og jeg aner rett og slett ikke hvordan man gjør en profil pen. Å se på. Innleggene blir ikke pene uansett.

Det første problemet jeg støtte på når jeg oppretta denne sida, var hva den skulle hete. Hva skulle den hete? Jeg var innom mange, noen ganske så tåpelige, navneforslag, og falt for dette "originale" navnet, som jeg aldri har brukt før. Men sannheten er at jeg er en banditt, og sannheten skal alltid fram!
Min rolle på Trysilhavet er å voldta, plyndre og drepe om nødvendig. Ikke tro jeg er brutal, jeg mener det bra! Mine piratvenner, prinsesser, dalende snegler og alle de andre,de tør nemlig ikke. De er så snille, så jeg passer på dem og dreper alle de ønsker døde, og de hjelper meg med andre ting. Som sjokolade. Jeg elsker nemlig sjokolade! Og jeg elsker venner. Familien. Musikk. Dyr. Teater er gøy. Jeg liker å dra på konserter. Jeg liker ting som er gøy, for ting som er gøy blir man glad av! Jeg liker å være glad, og jeg liker å tro at jeg ikke er sur så altfor ofte.

Men, kanskje jeg skal si noe om dagen min istedet. Idag har jeg vært på skola! Vi hadde lekseprøve.. Det gikk faktisk bedre enn forventet - men selvfølgelig skulle den ikke leveres inn. Når man endelig får det til, da skal vi la være! Logisk.
Deretter sykla jeg hjem. Jeg er fortsatt hjemme. Jeg sitter på dataen, og jeg har gjort lekser! Flinkeflinke. Også har jeg spist sjokolade. Det er tirsdag.. Egentlig ikke bra. Men idag var det ikke bandøvelse, så jeg unte meg en sjokoladebit (dårlig unnskyldning? Ja - jeg vet det!)...

Men heisann og hoppsann, vedder på at jeg kommer til å skrive mer snart :) Hvis jeg husker.